Bronse og gull i NM 100km 2026

Postet av BFG Bergen Løpeklubb den 4. mai 2026

Foto: Bjørn Hytjanstorp

Vi hadde to løpere fra BFG som deltok på NM 100km, Ingrid Lid og Bjørn Tore Taranger.

Ingrid Lid tok sitt 3. gull i 100km og sier følgende:

Det ble mitt 3. NM gull på rad på 100km, og 4. NM gull totalt 🤝

Men fy søren for en krevende dag på beina! Jeg bestemte meg ikke for å melde meg på før i slutten av forrige uke, for det ble litt «mye» oppi alt annet som foregår nå. Men syntes det var kjedelig at så få var påmeldt, så følte meg kallet 😝🤷‍♀️

Hadde tidlig muskulære problemer og begynte å tenke på å kaste inn håndkle etter bare 3 mil ish. Men nektet meg selv det denne gangen. Hjalp litt å bytte sko. Men var mer enn to ganger på do 💩og slet med mensen og alt som følger med det. Kom en del vind også, som plaget livet av meg. Kastet opp på armen min mens jeg løp, og avsluttet løpet med stil kan du si - med sikkert både bæsj og blod og spy 😝🤷‍♀️
Ble ingen god tid; 7.50.21. Men jeg tok gullet og jeg kvalifiserte meg til VM enda en gang så alt i alt god uttelling for en gjennomført jobb.

Ultra er gøy!

Foto: Bjørn Hytjanstorp

Bjørn Tore tok bronse og sier følgende:

I dag vant jeg NM-bronse. Ja, du leste riktig: VANT bronse. Ikke noe «first loser» -opplegg her – dette var en fullverdig seier med svette, smerte og et snev av galskap.

NM 100 km er ikke akkurat en søndagstur rundt tjernet. Jeg lå og duppet på 5.–6. plass lenge, og fungerte til tider som en slags lokfører for Ebrahim og Stian. De fikk gratis togbillett i ryggen min – utsikt inkludert.

Men så… så begynte klatringen. Og én etter én ble de plukket. Litt som Pokémon – gotta catch ‘em all.

Stemningen? Helt magisk fra A til Å. Tusen takk for selskapet, gutta – det er ikke hver dag man deler så mange timer med lidelse og likevel ler underveis. Og Stian… at du synes det er digg å ligge bak meg fordi jeg ser ut som et smykke med alle tatoveringene – det tar jeg med meg videre i livet. Jeg er altså både løper OG tilbehør. Sterkt.

Jeg fulgte planen til punkt og prikke… lenge. Var inne på både pers og den hellige sub 7. Men i dag var ikke dagen for rekord – det var dagen for kriging. Og jeg kriget. For jeg gir meg jo aldri. Bokstavelig talt aldri. Det er vel derfor dette ble NM-medalje nummer 18 (ja, atten!) på seniornivå. Kontinuitet, sier de. Jeg sier: stahet på grensen til galskap.

Og her må jeg stoppe opp et øyeblikk: En helt enorm takk til treneren min, Jan Fjærestad. Uten deg som sparringspartner, den eminente treneren du er – og ikke minst venn – hadde jeg aldri stått her med 18 NM-medaljer. Du har vært helt avgjørende for reisen min, og jeg er evig takknemlig.

Stolt. Ydmyk. Og fortsatt sulten. Jeg er langt fra ferdig. Faktisk aldri vært mer gira.

Gratulerer også så mye til Ingrid med NM-gull – du knuste det!

En enorm takk til mine to rå forlovere, Seming og Dag Erik – dere leverte support på nivå med Formel 1 pit crew. Løp, heiet, fikset, styrte – dere var OVERALT. Verdensklasse.

Og takk til @slorafossida og @ultrapower_runner for heiarop og god energi – det betyr mer enn dere aner!

Til alle samarbeidspartnere og sponsorer: takk for at dere tror på meg, selv når jeg frivillig melder meg på 100 km løp som en slags selvpåført lidelse.

Mamma og pappa – dere er grunnmuren i hele prosjektet.

Og til slutt… den viktigste. @lenokl. Du er den fineste blomsten i hele buketten. Den som får alt dette til å gi mening. Takk for at du heier på meg i alt jeg gjør – selv når det innebærer å løpe til jeg nesten glemmer hva et vanlig menneske er. Elsker deg mestest.